Generelt om sykdommer,

avl og tester 

Sykdommer hos Chinese Crested (og hund generelt)

 

Alle hunder kan få sykdommer (akkurat som oss mennesker),

og seriøse oppdrettere setter spesielt fokus på sykdommer som forekommer ofte hos den rasen som de avler på.

Både raseklubber og NKK (norsk kennelklubb) stiller krav til godkjente oppdrettere om å foreta tester av sine avlshunder og at kun hunder som er egnet for avl brukes til avl. Det er rasespesifikke krav.

Sykdom som er utbredt hos en rase forekommer kanskje ikke hos andre raser.

En valp som ikke er avlet etter reglene i NKK vil ikke kunne få Stamtavle.

 

(NOX register hos NKK er ikke det samme som stamtavle !!!)

 

Vi avler hele hunder, ikke bare øyne og kneledd (etc.),

grunnen til at vi tester for ulike sykdommer er for at disse ikke skal følge med til neste generasjon.

En hund har veldig mange gener og det er kun et fåtall som er funnet og som det kan testes på.

Det samme gjelder for oss mennesker.. – og vi mennesker avler i vei med "den vi er forelsket i"

uten å genteste oss eller tenke på generasjoner bakover med genetisk sykdom..

 

Stamtavlen er et bevis på at din valp er avlet etter NKK sine regler og retningslinjer og at oppdretteren er godkjent av NKK og FCI

  

Er rasehunder "sykere" enn blandingshunder?

 

"Mange myter går på folkemunne.." En rasehund fra en seriøs oppdretter er testet og fulgt opp gjennom generasjoner.

Testene er registrert hos NKK, slik at man alltid har god statistikk for de forskjellige rasene og for den enkelte hunds generasjoner bakover. En blandingshund er ofte ikke testet og det finnes skjelden opplysninger bakover i generasjonene.

 

Blandingshunder er ikke friskere enn rasehunder, sykdom hos blandingshunder er ikke registrert hos NKK/det finnes ikke statistikk.. Oppdretternes fokus på sykdom kan synes som man sykeliggjør rasehundene, men det er faktisk tvert i mot..

 

Hund som er bærer av en sykdom og Avl

 

Ofte kan en hund som er bærer av en sykdom brukes i avl, hvis den parres med en "fri" hund.

At en hund er bærer, betyr at den har 1 gen for sykdommen. Hunden vil ikke bli syk,

den kan (men må ikke) føre 1 gen videre sine avkom (valpen blir heller ikke syk).

En valp etter en "bærer" trenger kun å testes for genet dersom den skal brukes i avl.

 

Hvorfor brukes "bærere" i avl?

 

For at vi skal ha nok avlsmaterialet må man bruke "bærere" i avl.

Dersom man innskrenker avlsdyrene vil man etter hvert få innavl og/eller svært liten spredning på genene.

Det er svært viktig at mangfoldet av gener beholdes for å holde rasene friske og levedyktige.

Ved testing og selektiv avl, håper man å få friskere hunderaser..

  

Hva bør foreldredyrene teste for?

 

    Det viktigste:

..er ikke å pugge sykdommene, men sjekke at foreldre-dyrene til din valp er testet for:

(be om å få se oppdretterens originalpapirer)

 

Patella luxsasjon

Øyelysning (EVCO) maks 12 mnd før parring

PRA-PRCD

3rcd-PRA

PLL- Primær linseluksasjon

KCS– Keratoconjunctivitis sicca 

Patella-luksasjon

 

Kan hund med patellaluksasjon brukes i avl?: NEI

 

Kneleddet er forskjøvet eller kan forskyve seg ved belastning.

 

Luksasjon sees både innover, medialt, og utover, lateralt.

Patellaluksasjon brukes også om den tilstand der patella ligger på normal plass, men lett kan skyves til siden.

 

Klinisk deles patellaluksasjon inn i grader fra 1 – 4.

 

Å vurdere dette er like viktig som å stille diagnosen ved å kjenne på patella,

fordi det ellers vil være umulig å velge riktig behandling.

Generelt gjelder at symptomene blir tydeligere ved stigende grad.

 

Det er viktig å oppdage patellaluksasjon tidlig og korrigere tidlig i livet for å forhindre halthet og større problemer senere.

Patellaluksasjon har ofte en arvelig bakgrunn.

 

Din veterinær kan lett finne ut om din hund har Patellaluksasjon ved palpering av kneskålene.

Hunden står da på sine ben mens veterinæren strekker ett og ett bakben ut bakover,

og forsøker å forskyve patellaen (kneskjellet).

Det kan også tas røntgenbilder for å se etter forkalkninger, samt se graden av eventuelle forandringer i benstillingen.

Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder.

Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder.

Du bør be om en attest på kneledd-undersøkelsen, da denne dokumenterer patella-status på din hund.

 

 

 

Øyelysning (EVCO- European College of Veterinary Ophtalmologists):

 

Kan du avle?:  Det er et krav til at foreldredyrene skal øyelyses maks 12 mnd før parring.

 

Sjekk på http://www.vetnett.no/autorisert-oyelyser  og trykk på linken "avlsanbefalinger 2015"

 

Øyelysing er et viktig verktøy i avlsarbeidet for mange raser.

Øyelysing går ut på at en autorisert øyelyser, som er en veterinær med lang tilleggsutdannelse,

undersøker øynene til hunden for å diagnostisere arvelige øyesykdommer.

Veterinæren skriver ut en attest hvor det står hvorvidt hunden har tegn til en arvelig øyesykdom eller ikke.

Øyelysing gjøres både for å unngå at hunder med arvelige øyesykdommer brukes i avl og for å oppdage de

hundene som har en arvelig øyesykdom for å kunne hjelpe dem på en best mulig måte.

 

Defekter oppdaget ved øyelysning kan avdekke forskjellige øyesykdommer som det ikke finnes gentest for.

Det er derfor viktig å øyelyse selv om man har PRA-PRCD gentest. Øyelysning kan ikke avdekke genfeil,

kun feil/forandringer på hundens øyne som allerede har oppstått.

 

Etter øyelysing benytter veterinæren et ECVO skjema, og påfører om hunden er:

 

”Fri”: Det er ikke funnet kliniske tegn til den angitte arvelige sykdommen (hunden vil da registreres med «Intet påvist»  på dogwb).

 

”Affisert”: Sykdom er påvist, eller ”Usikker” som betyr at dyret viset kliniske tegn på sykdommen, men forandringene er ikke sikre nok. Etter påvisning vil lidelsen registreres som mild, moderat eller uttalt (alvorlig).

 

PRA-PRCD og 3rcd PRA

 

Hund med PRA i AVL?:

*En hund som har PRA kan ikke avles på. (Hunden har 2 gen for PRA)

*To bærere kan ikke parres. (begge hundene har 1 gen hver for PRA)

*En bærer kan parres med en fri hund. (En hund har 1 gen for PRA og den andre hunden har ingen gen for PRA)

 

PRA er diagnostisert på veldig mange raser. PRA er genetisk og testes med Gentest.

Det finnes mange former for PRA og kun gentest for noen få PRA-gen.

 

Sykdommen fører til svinn av netthinnens synsceller. Synet svekkes gradvis og etter 1-2 år vil hunden være helt blind.

De første symptomene melder seg hos de fleste raser ved 3-6 års alder.

PRA oppstår først når hunden er blitt voksen.

 

Hvert PRA tilfelle omgis av mange bærere.

Her er det snakk om en recessiv nedarving, og kan følgelig ligge skjult i flere generasjoner,

for så å dukke opp igjen når man parer to bærere.

 

 

PLL- Primær linseluksasjon

 

Hund med PLL i AVL?:

*En hund som har PLL kan ikke avles på. (Hunden har 2 gen for PLL)

*To bærere kan ikke parres. (begge hundene har 1 gen hver for PLL)

*En bærer kan parres med en fri hund. (En hund har 1 gen for PLL og den andre hunden har ingen gen for PLL)

 

Test: DNA-test av foreldredyrene før parring.

 

Linsen i øyet løsner fra de trådene som holder den i normalstilling.

Defekten oppstår vanligvis på begge øynene samtidig (eller innen kort tid).

Linseluksasjon forekommer oftest ved 7 års alder, men tilfeller helt ned i 3 år alder har forekommet.

Det er mulig å operere, men over tid blir hunden ofte blind.

 

Arv: begge foreldre må bære genet for at valpene skal utvikle defekten. (primær linsluxasjon; arvelig og medfødt. Hvis begge foreldredyrene er fri for genet kan ikke valpen få genet. Hvis en av foreldrene har genet kan valpen få genet med ikke få defekten.

 

Skader eller sykdom kan føre til linseluksasjon uten at det er genetisk.(Sekundær Linseluksasjon; )

 

http://web2.nkk.no/filestore/Helse/DNA/Informasjon-om-linselux.pdf

 

 

KCS– Keratoconjunctivitis sicca

 

Hund med KCS i AVL?: NEI  (ei heller kombinasjoner som har gitt KCS på avkom tidligere)

 

KCS er en av de vanligste øyesykdommene hos hund.

Tilstanden kan være forårsaket av både kvalitativ defekt (feil sammensetning i tårevæsken) og kvantitativ defekt (for lite eller ingen tårevæske enten fordi det ikke produseres nok, eller fordi det er noe feil med tilførselen av tårevæske til øyet).

Om øyet ikke får tilført kunstig fuktighet, så blir øyet tørt, rødt sårt og irritert og

øyeinfeksjon er da en typisk sekundær lidelse.

 

Avl, arvelighet og arvegang: Arvegangen og grad av arvelighet er ikke kjent på denne sykdommen,

hverken på vår rase eller andre, men arv er nesten alltid en medvirkende årsak på alle defekter og lidelser.

 

Hunder som har fått påvist KCS på ett eller begge øyne, skal ikke brukes i avl.

Kombinasjoner som har gitt KCS på ett eller flere avkom skal ikke gjentas.

 

Kombinasjoner som blods/slektsmessig er svært like som kombinasjoner som har gitt KCS skal ikke gjøres.

 

Dersom det kommer flere avkom etter samme hanne/tispe i flere forskjellige kombinasjoner

bør det tas en vurdering på om man bør fortsette å bruke den hunden i avl.

 

Samme gjelder de familiære linjer hvor det dukker opp unormalt mye KCS på svært nære slektninger.

 

Tegn dere skal være veldig oppmerksom på er:

 

• – Øye som ligger litt lengre inn i øyehulen enn det andre.
• – Hund som kniper med øyet, eller stadig er oppi det med labben
• – Øye som ikke er klart og rent.
• – Øye som ser rødt og sårt ut.
• – Stadig tilbakevendende øyebetennelse
• – Nesebrusk som ser tørr og krakelert ut

  

Til sist…

 

Dette er ikke en uttømmende forklaring på sykdommer og tester, kun en kort oppsummering.

Og er ment som en kortfattet opplysning om de sykdommene som vi har fokus på.

Det kan i visse tilfeller finnes unntak fra avlsregler og avvik på sykdommene som jeg ikke har beskrevet,

men som nevnt er dette kun en kort oppsummering av et stort og komplekst tema.

 

Bruk gjerne google hvis du lurer på noe spesielt, eller les mer på NKK.no sine sider.

 

Hvis du har lyst til å begynne som oppdretter, så få hjelp av en god oppdretter (uavhengig av rase)

eller gå oppdretterskolen på NKK

(koster (pr. 2015) ca. 2000 kr til sammen for kurs 1 og 2, hvis du er medlem i NKK)

 

Vær snill å ikke ødelegge vårt og NKK's gode avlsarbeid med å spre sykdom som vi har brukt år på å avle bort..

Det er fort gjort å  avle feil, men med god kunnskap oppnåelig å lykkes.